«Aprilsnarr»

Aprilsnarr er den godtroende som blir lurt den 1. april, som er en dag det skal være lov å narre hverandre. Skikken er utbredt over hele Europa og Nord-Amerika (ref. Wikipedia).

1. april er for lengst passert, men litt sånn føler vi det akkurat nå – at vi driver med «aprilsnarr» hver dag. Daglig møter vi folk i nabolaget som spør om hvordan det går med prosjektet vårt og når vi skal åpne Victor’s #delibar. Og så må vi forklare… og det føles som vi kommer med en masse «svada», og at folk kanskje føler at vi bare holder dem for narr…

Forsinkelser

I begynnelsen av mars, i blogginnlegget Hva Skjer? skrev jeg om forsinkelser ifm overtakelse av lokalene der vi skal åpne Victor’s. Frustrasjonen var stor allerede i mars, og vi har altså fortsatt ikke kommet inn i lokalene.

Etter tilsyn er det fortsatt enkelte byggningstekniske krav og risikoklasser m.m. som må utbedres. Dette gjelder hele bygget og ikke spesifikt vårt lokale. Annen leietaker skal åpne apartmentshotel i de øvrige etasjer (2-6), noe som krever høyere risikoklasse enn for vanlig utleie. Eier prioriterer ferdigstillelse av disse etasjer da apartmentvirksomheten har stor innflytelse på deres økonomi og likviditet, noe som kanskje er forståelig. For oss betyr dette ytterligere forsinkelser – Vi er små, og må dessverre bare vente.

Serverings- og skjenkebevilling

Det er en del følgeaktiviteter og avhengighetsforhold ifm søkeprosesser ved oppstart av et mat- og vinsted. Lokalene må være godkjent før Næringsetaten behandler søknad om serverings- og skjenkebevilling. Vi jobber derfor parallelt med alle involverte instanser og pusher der vi kan. Vi håper på å eventuelt få en midlertidig brukstillatelse av lokalene fra Plan- og bygningsetaten – det er altså kun små ting som står igjen som rekkverk rundt og gelender i trapp, snu en rømningsdør, tette en døråpning mot et annet lokale og et par ting til som et par håndverkere enkelt kan fikse ila ca. 14 dager. Får vi til dette kan vi jo bare håpe på at Næringsetaten vil behandle søknad om serverings- og skjenkebevilling senest i juni, selv om lokalene ikke er helt ferdig. Vi krysser fingrene…

«For a Reason»

Men sånn midt oppi alt dette kan man jo nesten undre seg om alle forsinkelser har skjedd «for a reason». Hvorfor sier jeg dette? Jeg er jo litt sånn overtroisk, så la meg forklare…

Advarsel: Avsnittene under er av personlig kvinnelig karakter innenfor et ganske så tabubelagt og lite omtalt emne. Er du litt sart og / eller ikke liker å lese for mye personlig informasjon, skal du ikke lese videre.

Forrige sommer startet jeg med massive hetetokter som varte gjennom hele sommeren, høsten og store deler av vinteren. Jeg hadde hatt litt hetetokter til og fra tidligere også, men dette var virkelig ille. Jeg hadde i tillegg slitt med sterke magesmerter i en lang periode. Etterhvert følte jeg meg oppblåst og «tung» i magen og på et tidspunkt spøkte jeg faktisk med Paal om at «…hadde jeg ikke visst bedre, så hadde jeg nesten trodd jeg var gravid – igjen…».  Men jeg nærmer meg jo de 50 med stormskritt, så jeg tenkte det bare var starten på den berømte overgangsalderen…

Etter råd fra min storesøster, tok jeg turen til fastlegen i november. Han tok blodprøver, som ikke viste de store hormonelle utslag som skulle tilsi overgangsalder. Legen slo fast såkalt «pre-menopause» og rekvirerte meg videre til «damedoktoren», dvs en spesialist i gynekologi. Iom at dette ikke hastet, fikk jeg time nå i februar. Dette er «standard procedure» for oss damer, så jeg tenkte ikke så mye mer over det.

Vel hos «damedoktoren», kom det en noe skremmende overraskelse. Det var ingen baby der, men det viste seg å være en uønsket «blindpassasjer» i livmoren på størrelse med en stor lime – dvs. 3-4 cm i diameter. Dette er visstnok heller ikke helt uvanlig for en kvinne i min alder. Ofte er dette bare en muskelknute som man enkelt kan fjerne, men det er normalt litt lang ventetid for et slikt inngrep. Biopsi og prøver ble gjennomført, og jeg ble rekvirert videre til sykehuset for vurdering.

Etter ytterligere et par uker, var det ny undersøkelse på sykehuset for å avgjøre når inngrep skulle planlegges. Da ble det virkelig fart i sakene. Her var det mer «grums», og ventetiden ble vesentlig forkortet.

For å gjøre en lang historie kort, så har jeg fått prioritert operasjon allerede i morgen tirsdag 9. april.

Jeg skal være deltaker i et forskningsprosjekt der de skal gjennomføre denne typen operasjon i et såkalt «lukket miljø», slik at ingen eventuelle ondartede celler kan komme ut og spre seg til andre organer. Med mange kirurger, forskere og eksperter som skal være med, er jeg helt sikkert i de beste hender. Jeg skal ikke lyve å si at jeg ikke er bekymret – jeg er faktisk skikkelig livredd, men jeg kan jo ikke «freake» helt ut, så sier til meg selv at dette skal gå veldig bra. Jeg har trua! 😊

Bilde: «FilterFun» – vi må ha litt humor i en slitsom situasjon (Privat)

En ting av gangen

Som mange med meg har erfart mange ganger opp gjennom årene, kan livet være ganske så uforutsigbart. Tenk om vi nå sto midt i åpning av Victor’s og jeg skulle gjennom denne situasjonen? Det ville vært nærmest umulig å håndtere. Jeg kommer derfor ikke utenom tanken at alle forsinkelser ifm lokalene har skjedd «for a reason»…

Nå skal vi gjennom dette først, satser på rask recovery, og så kan vi forhåpentligvis ha 100 % fokus og prioritet på å få i gang Victor’s i løpet av sommeren!

Wish me luck – I’ll be back!

 

Foto: Bilder hentet fra Pixabay (free images). Øverst er et kombinasjonsbilde laget av bilder fra Edgar Curious og Gerd Altmann for Pixabay. Hotellbildet er av Thomas Ulrich for Pixabay og Faith/Reason bildet er av Gerd Altmann for Pixabay.