Kunne det bli verre?

Før endringsreisen kan begynne for alvor, vil jeg gi dere et lite innblikk i hva som har skjedd de siste månedene. I desember 2017 fikk jeg en telefon fra en headhunter ifm min søknad til stillingen som administrerende direktør i Sykehuspartner. Du kan lese om hva som skjedde i denne samtalen i mitt innledende innlegg og pilotepisode Hva Skjedde? til historien NÅDELØST som jeg skriver om på bloggen Digittransform.info

Denne telefonsamtalen snudde «opp – ned» på alle mine planer, og jeg innså at fortidens skygge fortsatt lå som et slør over min karrière. De store spørsmålene jeg satt med var – Hva skulle jeg gjøre nå? Og kunne det faktisk bli verre?

København Vinter

Min mann og jeg satt i bilen på vei til København, da jeg mottok denne samtalen. Ikke unaturlig ble min fremtid og mulige endringer i mine karrièreplaner, det store samtaleemnet gjennom helgen. Jeg har i mange år gått med en drøm om å gjøre noe helt annet, men det har aldri vært tema å endre karrièrevei så sent i livet. Vi snakket mye om dette ila denne helgen, og min mann sa: «Hvorfor gjør du ikke bare det da Siv? IT karrièren din er jo parkert og det er jo bare å prøve?»

Jeg bestemte meg for å starte forarbeidene og gjøre undersøkelser for å se hva som måtte til for å gjennomføre denne drømmen. Gjennom julehøytiden luftet jeg også ideen om min drøm, og det å starte egen bedrift, med familie og venner. Jeg fikk mye positiv respons og bestemte meg for å virkelig starte planlegging for gjennomføring etter nyttår – sånn skulle det ikke bli…

2018

Nytt år – Nye muligheter

Onsdag 3. januar 2018. Mobiltelefonen min ringer. Det er en headhunter som jeg hadde vært i prosess hos tidligere. Jeg likte han veldig godt, hadde fra tidligere fått et skikkelig bra inntrykk av han og vi hadde bibeholdt en god relasjon i flere år. Han ønsket å ta en prat med meg og vi avtalte et første møte et par dager senere. På dette møtet fortalte jeg ham alt om min situasjon – om «skyggen fra fortiden», at jeg er «svartelistet» i bransjen og at jeg hadde bestemt meg for å gjøre noe helt annet fremover – følge min drøm – starte mitt eget selskap. Jeg fortalte også at jeg ikke hadde mer å tape og derfor ville «ta samfunnsdebatten» rundt makt og ledelse, og i den forbindelse dele min historie om hva jeg hadde opplevd.

Han utfordret meg – sa at jeg ikke kunne legge over 20 års erfaring og kunnskap «på hylla». Han sa at han hadde hørt om «de negative tilstander» rundt meg, men mente at den negative «snakkisen» bare gjaldt «et knippe» mennesker. «Det er mange der ute som ikke er involvert i dette», sa han. Videre poengterte han at han visste at jeg er «ei grepa dame» – ressurssterk, positiv, opptatt av de gode verdier, vil bare det beste og har høy integritet. «Du har hjertet utenpå du Siv», sa han. Han sa videre at han hadde en spennende IT Executive stilling «på hånda» som vil passe meg perfekt.  Jeg var skeptisk – hvordan skulle han klare å få meg inn? Ryktene, baksnakket og sladderen hadde jo ødelagt for meg i så mange prosesser gjennom hele høsten. Han sa at det ikke ville være et problem – du er jo ekstremt sterk faglig og har veldig gode referanser – han hadde snakket med flere av dem ifm tidligere prosess.

Jeg fikk beskjed om at dersom jeg ville gå for dette, måtte jeg gå «all in» – 100%. Jeg kunne ikke gjøre det «halvhjertet», jeg måtte satse alt – og jeg kunne ikke skrive historien min på bloggen min, den historien måtte jeg «legge død».  Jeg var fortsatt usikker, forklarte at jeg var redd – redd for å bli avvist en gang til, og at jeg måtte få tenke på dette over helgen. Jeg hadde jo bestemt meg for å gå en helt annen vei… Men, han hadde jo rett i at det var dumt «å kaste» over 20 års karrière «ut av vinduet» sånn uten videre – skal, skal ikke…

100 prosent

Tirsdag uken etter hadde jeg bestemt meg. Jeg ringte tilbake til headhunteren og sa ja – jeg ville gjøre dette. Jeg ville gå 100% inn for å få denne stillingen. Jeg visste at stillingen kunne passe meg «som hånd i hanske» og jeg hadde stor tro på og tillit til denne headhunteren. Dette kunne faktisk bli bra.

I løpet av januar hadde jeg hele fire møter med headhunter der jeg ble dybdeintervjuet, preppet og forberedt til intervju med oppdragsgiver. I februar hadde jeg to intervjuer med oppdragsgiver, hvorav begge var meget positive og der det siste intervjuet endte med at ansvarlig direktør hos oppdragsgiver sa han veldig gjerne ville ha meg. Neste steg ville bli personlighetstest og møte med de andre direktørene. Alle kort var lagt på bordet og dette ville gå veien – både oppdragsgiver og headhunteren var positive og fornøyde. Vinterferien kom og gikk og jeg ventet på innkalling til det siste møtet som avtalt.

Siv Bormio 2016

Bomben

Torsdag 1. mars 2018. Jeg sto akkurat på farten ut av leiligheten for å dra til Ullevål Sykehus. Der skulle jeg møte min søster som hadde reist fra Sandefjord sammen med min handikappede storebror for etterkontroll etter det lange sykehusoppholdet han hadde hatt høsten 2017 (det kan du lese om her: På Liv og Død)

Min mobiltelefon ringer. «Hei Siv!» – det er headhunteren. «Håper du har hatt en flott vinterferie?» Vi hadde først litt «small talk» og jeg ventet på at han skal komme med dato og tid for det siste møte med oppdragsgiver. Da kom «bomben». «Siv, oppdragsgiver har dessverre terminert prosessen med deg.» Jeg ble helt kald innvendig. Headhunteren fortsatte: «Du skjønner, det var et par personer internt i selskapet som advarte oppdragsgiver mot å ansette deg. Den ene flagget deg rødt og den andre sa at du ikke leverer. Og du kjenner i hvert fall den ene godt – du har jobbet med denne personen tidligere.» Knærne sviktet under meg og jeg deiset ned i nærmeste stol i stuen. «Hva er det du sier?» Headhunteren var virkelig fortvilt og lei seg. Han hadde ikke kunnet gjøre noen ting med denne situasjonen, sa han. Vi snakket sammen en stund, og jeg tror dette må ha vært en forferdelig samtale for headhunteren – han ville meg jo så vel. «Siv, jeg forstår nå at du har helt rett. Du er virkelig «svartelistet» og jeg kan dessverre ikke hjelpe deg. Dette er virkelig trist. Jeg vet hvor ressurssterkt du er, og du må nok bruke dine styrker på annet. Ring meg gjerne om du vil prate om dette senere». Vi avsluttet samtalen. Jeg satt som lammet. Nok engang hadde jeg satset alt, og tapt – dette som jeg hadde vært så redd for å oppleve en gang til. Og denne gangen føltes det litt verre – en tidligere kollega, som jeg likte veldig godt og aldri hadde trodd ville «dolke meg i ryggen» på denne måten. Jeg forsto ingenting – og det gjorde skikkelig vondt.

De første dagene etter dette var jeg ordentlig fortvilt, men jeg bestemte meg for at dette kunne ikke få lov til å ta knekken på meg. Min mann dro meg opp av sengen, laget frokost til meg og jeg måtte gå ut av døra hjemmefra sammen med han hver morgen. Jeg dro på trening. DET var et helt riktig valg i denne situasjonen. Både hodet og humøret ble bedre. Jeg valgte også å lansere historien min, NÅDELØST – nå hadde jeg jo virkelig ikke mer å tape. Og sånn gikk mars måned.

Siv Trening

Verden raser sammen

Torsdag 5. april 2018. Jeg satt i sofaen, streamet på TV og spiste et mellommåltid. Klokken var ca. 15:30 og plutselig kom min mann helt uventet inn ytterdøren. Jeg stusset – han skulle jo jobbet til kl 19:00 i dag… «Jøss, er du hjemme alt – har du mista jobben eller?» fleipet jeg og lo litt. «Ja!», svarer han. «Du tuller nå?» sa jeg. Han satte fra seg det han hadde i hendene, tok av seg jakke og sko og kom mot meg. «Nei, jeg tuller ikke».

Min kjære mann hadde altså mistet jobben, etter 23 år i sin bransje – det var sant! Og der raste vår verden sammen slik vi hadde kjent den frem til da. Herregud, dette var bare helt utrolig – hva skulle vi gjøre nå? Begge to – uten jobb! Følelsene kjørte «berg-og-dal bane» med oss – vi gråt og vi lo, om hverandre. Jeg tror vi begge «flippa litt ut» akkurat der og da.

Etter at det store sjokket hadde lagt seg, satte vi oss og snakket sammen – hele den første helgen. Vi snakket om livet vårt, hva vi hadde gjort sammen og opplevd i disse over 20 årene sammen, om barna våre, om jobbene vi hadde hatt, om følelsene våre – for hverandre, for karrièrene våre, for fremtiden.

Siv & Paal 2

Og vi fant hverandre! En plan begynte å ta form – en felles drøm som kunne bli realitet – en ny fremtid… Vi sto sterkere sammen enn noen gang – dette skulle vi klare!

Hva er så planen, drømmen og vår fremtid?

Følg med – det avslører vi snart…

 

Foto: Pixabay (free images) og Privat

4 kommentarer om “Kunne det bli verre?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s