Nå eller Aldri!

Foto: Privat – Fra fjordstien Kongsøre til Rørvig på Sjælland i Danmark i sommer.

Sommeren er på hell og ferien er over. August er på vei over i september og hverdagene har igjen gjort sitt inntog. For min mann Paal og meg, er hverdagen ganske så annerledes enn hva den var for seks måneder siden. Før sommer og ferie la jeg ut blogginnlegget Kunne det bli verre? Der avslørte jeg at min mann, helt uventet, også ble arbeidsledig. Responsen på innlegget var hinsides over all forventning. Over 17.000 visninger på LinkedIn og nærmere 20.000 totalt. Og vi fikk så mange fantastiske og positive tilbakemeldinger – tusen takk for all støtte og support!

Nå fortsetter historien! 😊

Det hele startet vel egentlig for mange år siden. Nærmere bestemt tilbake til begynnelsen av 2000-tallet. Vi hadde de siste årene kjempet oss opp fra et negativt økonomisk ståsted der bankene ikke ville gi oss boliglån, til å faktisk få mulighet til å kjøpe en liten 2,5-roms leilighet på Smestad i Oslo i 2001. DNB var den eneste banken som «trodde på oss», og vi gjorde det vi selv i ettertid har betegnet som «et kupp». Vi fikk også etterhvert to barn som delte «det halve rommet» på ca. 6 kvm. Selv om det var litt trangt, og vennene til eldstemann lurte på hvorfor vi bodde i «kjellerstua», var vi en glad og fornøyd familie på fire. Vi hadde endelig klart det vi hadde hatt som mål da vi ble kjærester i 1997 – vi eide vår egen leilighet!

En karrièremulighet

I 2001 åpnet det seg også opp en fantastisk jobbmulighet for meg – en lederstilling og et viktig karrièresprang i det store amerikanske IT selskapet jeg jobbet for. I den forbindelse måtte vi «ta en alvorsprat på kammerset». Viktige beslutninger måtte tas, og spørsmålene var mange. Paal holdt på med en MBA utdannelse – skulle og kunne han fortsette med den hvis jeg skulle satse på en lederkarrière i den skala som her åpnet seg? Hvem av oss skulle satse på en karrièrevei inn i toppledelse? Skulle vi gjøre det begge to, og ønsket vi det begge to? Hvis begge to skulle gjøre det, hva så med barn? – vi hadde ett barn og hadde jo snakket om å få et barn til…

Dette var veldig viktige spørsmål for oss begge og diskusjonen tok tid. Jeg var usikker på om jeg virkelig ville avansere inn i ledersjiktet fra jobben som IT tekniker – jeg trivdes jo så veldig godt med de faglige tekniske utfordringene… Og min mann hadde egentlig allerede besluttet seg for å gå «lederveien» da han tidligere hadde startet på sin MBA utdannelse, men under diskusjonen kom det frem at han egentlig ikke ønsket det allikevel – han trivdes veldig godt som nestleder og «høyre hånd» for «delesjefen», samt å få jobbe sammen med «gutta på gulvet». Vi besluttet derfor at Paal skulle «bli der han var» og terminere MBA utdannelsen som han aldri hadde blitt fortrolig med, og jeg skulle takke ja til denne supre karrièremuligheten.

Den skjebnesvangre dagen

Familien på tre ble til en familie på fire, og i 2004 skjedde det en hendelse i vår lille familie, som skulle snu «opp ned» på livet vårt. Vår yngste sønn Victor, som denne skjebnesvangre dagen var akkurat 1,5 år, «druknet» i Holmenbekken som gikk gjennom eiendommen vår kun noen meter fra terrassen. I første del av blogginnlegget Jeg Tar’n kan du lese om denne hendelsen som skulle sette et så sterkt preg på livet vårt.

Foto: Privat – Paal og Victor noen minutter etter at Victor har våknet opp fra koma

Når man opplever noe sånt som dette, får livet et ganske annet perspektiv. Den uken på sykehuset var helt surrealistisk og føltes som «en evighet» – og vi prater fortsatt om «før og etter» denne hendelsen. Hva som er viktig i livet, blir omprioritert – fokus blir endret…

Karrièrejaget

Jeg hadde avansert videre i min lederkarrière, og jobbet på dette tidspunktet som nordisk COO for en av de store forretningsområdene i det store amerikanske IT selskapet. Kun én uke etter denne skjebnesvangre hendelsen var jeg tilbake på jobb, men denne gangen var fokus annerledes – familien min kom først…

Allikevel jobbet jeg både sent og tidlig. Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle avansere videre i min karrière for å sikre en bedre inntekt og økonomi for familien min. Jeg ønsket så inderlig at vi kunne få råd til en større leilighet slik at barna kunne få hvert sitt soverom – 6 kvm er ganske så trangt for to barn med 5 års aldersforskjell. Og jeg drømte om å kunne ta med barna på minnerike familieopplevelser – sommerferier i «Syden» og vinterferier i «Alpene» osv. Jeg prioriterte derfor å jobbe. Jeg reiste også mye i jobben – nesten hver uke, og jeg jobbet og jobbet – hele tiden, både dag og ofte til langt på natt… Jeg ga alt!

Jeg ser nå i ettertid at prioriteringene mine den gang ble veldig feil. Selv om fokus var min familie, så jo min mann og mine barn meg nesten ikke, og de timene jeg var hjemme var jeg bare sliten. Jeg prioriterte å tjene penger for at min familie skulle få det best mulig, fremfor å «være tilstede» for mine kjære. Jeg trodde virkelig at det var god økonomi som ville bety mest for familien – så feil kan man altså ta. Dette skulle bli starten på en livsstil der følelser og fornuft dro i hver sin retning for meg. Mitt hjerte var hjemme hos mannen og barna mine, mens hjernen var på jobb hele tiden og jeg skulle prestere og gjøre mitt beste slik at jeg kunne avansere i karrièren min. Karrièrejaget skulle bli en vanskelig og følsom dra-kamp i mange lange år, som kulminerte i fjor i 2017. At jeg ble «svartelistet» i bransjen (den historien kan du lese om på bloggen Digittransform.info) og karrièren min i IT bransjen fikk en brå slutt, er en fantastisk mulighet til å forandre på alt dette…

En ny mulighet

Da min mann kom hjem og fortalte at han hadde mistet jobben, og det store sjokket hadde lagt seg, satte vi oss ned og snakket sammen om alt dette. En plan begynte å ta form – en felles drøm som kunne bli en realitet…

Paal og jeg har vært kjærester i 21 år, gift i 11 år, har to barn (Frederick 20 og Victor 15) og er bosatt i på Frogner i Oslo. De siste 15 årene har vi prioritert å reise mye rundt i Europa, både med barna på sommerferier til «Syden», vinterferier til «Alpene» og diverse weekendturer samt på små «kjærlighetsferier» uten barna – som vi er overbevist må til for å «finne tilbake til forelskelsesfølelsen» og sprite opp kjærlighetslivet slik at hverdagslivet ikke «tar over».

Vi er genuint opptatt av mat og vin og i stedet for omvisninger på museer og «turiststeder» har vi nøyd oss med å besøke disse på utsiden, og prioritert å «gå utenfor turistløypa» og besøke diverse mat-markeder, musikalske og kulturelle etablissementer der mat og vin er en del av opplevelsen, samt fått med oss flere mat- og vinsmakinger på våre mange reiser rundt i Skandinavia og resten av Europa. Og vi har gjennom dette knyttet flere kontakter innenfor mat og vin i flere land.

Foto: Privat – bildecollage av oss fra en ny spennende mat- og vinbar i Stockholm

Vi er et sprudlende par med mye humor og engasjement og vi gjør mye moro sammen. Vi elsker å snakke med mennesker og vi elsker å snakke om og lære om mat og vin. Paal er også «hobbykokk» på hjemmebane – riktige kniver samt lage mat uten masse tilsetningsstoffer er viktig for min «Chef», og jeg er genuint opptatt av vin og prater gjerne lenge med vinprodusentene om smaker, aromaer, bouqueter, tanniner osv. når jeg har mulighet.

Nå eller aldri

Mat og vin er en lenge dyrket hobby og for de som kjenner oss godt og følger oss på Facebook, så kommer nok ikke dette som noe stort sjokk. Majoriteten av bilder som vi legger ut handler ofte om mat og vin, noe vi også har fått noen kommentarer på opp gjennom årene…😊

Nå tenker vi å gjøre vår hobby om til vårt levebrød!

Vi har de siste måneder utarbeidet en forretningsidé der vi kan kombinere denne lidenskapen for mat og vin med ønsket om å «holde familien sammen», fjerne karrièrejaget, senke skuldrene og skape «Det Gode Liv». Vi har bestemt oss for å starte en «familiebedrift»

– en delikatessebutikk og «vinbar» lokalt i nærmiljøet på Frogner.

Det er nå eller aldri!

Vår delikatessebutikk skal være et sted for harmoni der trivsel og atmosfære vil stå i fokus. Her skal man kunne «ta en pause» fra det hektiske hverdagslivet og kjenne litt på «feriefølelsen» hver dag. Dette skal være et sted for alle våre sanser der smaker, lukter, sanselig nytelse og deilige smaksopplevelser møter musikk, kunst og kultur i ulike variasjoner.

Hvordan skal vi lykkes med dette?

Følg med fremover – her vil vi dele hele vår «gründerreise». 😊